KI-generert innhold: Dette bør du vite om AI Act
Den 2. august 2026 begynte nye transparenskrav i EUs AI Act å gjelde. De stiller blant annet krav til åpenhet rundt KI-generert og KI-manipulert innhold.
Betyr det at alt innhold du har brukt KI til å lage, nå må merkes? Nei. Reglene er mer nyanserte enn som så. Her går vi gjennom det viktigste du bør vite dersom du publiserer innhold selv, jobber med innhold eller kjøper innholdsproduksjon fra andre.
Kort oppsummert
- Ikke alt innhold laget med KI skal automatisk merkes
- KI-generert tekst om saker av offentlig interesse kan omfattes av en opplysningsplikt, med mindre teksten har vært gjennom menneskelig og redaksjonell kontroll
- For bilder, lyd og video er det særlig deepfakes som rammes av kravet om synlig merking
- Claude og andre KI-verktøy har begynt å legge et usynlig vannmerke i teksten de genererer, men det er en leverandørplikt og fritar ikke deg for din egen vurdering
- Norge har ikke egen KI-lov ennå, ambisjonen er å legge den fram for Stortinget våren 2027, men eksisterende regelverk gjelder fortsatt
Må KI-generert tekst merkes?
Kravet gjelder tekst som publiseres for å informere offentligheten om saker av offentlig interesse. Men har teksten vært gjennom menneskelig gjennomgang og redaksjonell kontroll, med noen som har redaksjonelt ansvar for publiseringen, gjelder ikke opplysningsplikten. Å bruke KI som verktøy i innholdsproduksjonen er altså noe annet enn å publisere KI-generert innhold uten kontroll. Se EU-kommisjonens gjennomgang av transparenskravene i artikkel 50 for hele bestemmelsen.
Hos Solid Media har vi alltid erfarne fagfolk som vurderer og kvalitetssikrer innholdet vi leverer.
KI-verktøy merker egen output
Claude, et av de mest brukte KI-verktøyene for tekst, har begynt å merke innholdet modellene genererer med et usynlig vannmerke, nettopp med henvisning til AI Act. Dette er en plikt som ligger hos leverandøren, ikke hos dere som bruker verktøyet, og fritar eller pålegger dere ikke opplysningsplikten nevnt over. Du finner detaljene i Anthropics egen forklaring på hvordan Claude merker KI-generert innhold.
Bilder, lyd og video
Her gjelder egne regler, særlig for deepfakes: innhold som fremstår som ekte, men er KI-generert eller manipulert. Et vanlig KI-generert illustrasjonsbilde rammes ikke automatisk av dette bare fordi KI er brukt.
Bruker du KI-generert materiale i annonser, kan plattformen ha egne krav i tillegg. Se Googles oppdaterte retningslinjer for AI-merking i annonser og Metas forklaring på hvordan AI-genererte annonser merkes på Facebook og Instagram, som begge har innført egne merkefunksjoner det siste året.
Norge henger etter
Regjeringens pressemelding om den norske KI-loven bekrefter at forslaget sendes på ny høring høsten 2026, med ambisjon om å legge det fram for Stortinget våren 2027. Fram til da gjelder eksisterende regelverk, som personvernregelverket og åndsverkloven, fortsatt.
Hva bør du gjøre nå?
- Ha et menneske som kvalitetsikrer og tar ansvar for innholdet før publisering
- Vurder innholdet, ikke bare verktøyet
- Sjekk plattformens egne krav før du publiserer eller annonserer
For oss handler god bruk av KI om det samme som godt innholdsarbeid alltid har gjort: faglig vurdering, kvalitetssikring og tydelig ansvar.
Merk: AI Act er i endring som følge av EUs Digital Omnibus. Denne artikkelen er ment som en praktisk introduksjon til temaet, ikke juridisk rådgivning.
